Dieseldyr og drivstoffkvalitet

Dieseldyr er mikroorganismer som lever i dieseltanker der det finnes vann til stede. De trives i grensesjiktet mellom vann og diesel, og livnærer seg på hydrokarbonene i drivstoffet. Dette er hovedsakelig encellede bakterier, men også sopp og i noen tilfeller virus kan forekomme.

Formeringen skjer gjennom celledeling (fisjon), der mikrobenes DNA kopieres til neste generasjon. Under gunstige forhold kan en ny generasjon oppstå på så lite som 20 minutter. Denne raske formeringen gjør at forurensningen kan vokse eksplosivt dersom den ikke kontrolleres.

Det er identifisert over 80 forskjellige mikrobearter som kan leve av diesel. Mange av disse er anaerobe, noe som betyr at de ikke trenger oksygen for å overleve. Størrelsen på mikrobene varierer fra 2,3 til 2,6 mikrometer, små nok til å kunne passere gjennom vanlige filtre i moderne dieselmotorer, og dermed forårsake problemer i hele drivstoffsystemet.

Dieseldyr kommer utenfra, de oppstår ikke i tanken

Dieseldyr, eller dieselmikrober, er ikke noe som spontant dannes i tanken. De må tilføres utenfra. Forurensningen kan oppstå plutselig og tilsynelatende tilfeldig, enten ved påfylling av drivstoff eller gjennom lufting, der mikroorganismer fra omgivelsene kan følge med inn i systemet.

En ny, ubrukt tank som ikke har vært i kontakt med diesel, vil naturligvis være fri for dieseldyr. Mikrobene finnes ikke i selve drivstoffet fra starten, og de kan ikke oppstå bare fordi diesel og vann er til stede i samme tank.

Derimot vil kondens, som ofte dannes i dieseltanker, kunne legge til rette for vekst og formering dersom dieseldyr først er introdusert. Vannet gir mikroorganismene livsvilkårene de trenger for å dele seg og spre seg raskt i tanken.

Det er derfor viktig å forstå at dieseldyr ikke oppstår av seg selv, men er et resultat av ytre påvirkning. Å holde tanken tett, tørr og fri for kondens er viktige tiltak for å unngå problemer med mikrobekontaminering.

Hva skjer med dieselmotoren ved angrep av dieseldyr?

Dieseldyr lever på grensesjiktet mellom dieselen og vann i drivstofftanker. De livnærer seg av hydrokarbonene i drivstoffet og formerer seg ekstremt raskt gjennom celledeling.

Gjennom sitt stoffskifte etterlater de en seig biofilm og organiske syrer som tetter filtre, danner belegg i rør og skader motorens drivstoffsystem. Allerede små mengder dieseldyr kan føre til nedsatt motoreffekt, mens større angrep kan forårsake drivstoffsvikt eller motorhavari.

Ettersom mikroorganismene bryter ned drivstoffet, forringes dieselens kvalitet. Lagret diesel kan miste sine egenskaper etter bare 6 måneder, særlig dersom det er fuktighet til stede. Oksidasjon og syredannelse akselereres, og det oppstår slam og partikler som tetter tilførselslinjer og skaper driftsproblemer.

Dieseldyr finnes ofte i konsentrasjoner på millioner av organismer per gram i forurenset drivstoff. Biofilmen de etterlater kan ikke fjernes med filtre alene. Det kreves fysisk rensing av tank og system for å hindre videre spredning.

I tillegg til å redusere motoreffekten, fører mikrobiell aktivitet til korrosjon og skade på metalliske overflater, både i tanker og brennstoffsystem. Resultatet er økt slitasje, dyre reparasjoner og i verste fall total systemsvikt.